Umiddelbare helseplager forårsaket av sveiserøyk

• Irritasjon i øye, nese og hals
• Svimmelhet
• Kvalme
• Hodepine
• Metallfeber: feber, frysninger, verk, oppkast, svakhet og utmattelse

Det er større sjanse for at dette oppstår etter at du har vært borte fra jobben (helger, ferier osv.).

Langsiktige helseplager forårsaket av sveiserøyk

• Nedsatt lungefunksjon – inkludert bronkial astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), pneumokoniose, andre typer lungefibrose (f.eks. kronisk berylliose) og lungekreft
• Larynxkreft og urinveiskreft
• Enkelte typer damp kan forårsake magesår, nyreskade og skader på nervesystemet.

Arbeidstakere som utfører varmt arbeid, kan bli eksponert for mange forskjellige helsefarlige forurensninger. Eksponering for forurensninger i forbindelse med varmt arbeid medfører særlig fare ved innånding av gasser og damper, støv og røyk. Støv og røyk består i hovedsak av metalloksider i tillegg til gasser. Slike forurensninger kan medføre:

• akutte skader som helseirritasjon av luftveiene og astmaplager
• metallfeber
• bronkitt og emfysem
• støvlungesykdom, for eksempel siderose (jernlunge)

Metallfeber kan oppstå etter eksponering for røyk fra en rekke metaller. Dette er en influensa-lignende sykdom med feber, frysninger, muskelsmerter og tretthet. Metallfeber går vanligvis over innen et døgn, i høyden to. Men ved langvarig påvirkning av mye sveiserøyk, kan varig lungesykdom utvikles.

Påvirkning ved innånding og hudpåvirkning kan bidra til opptak av kjemikalier i kroppen, fordøyelsesproblemer, og skade på ulike organer, som blant annet:

• allergisk eksem
• nyreskader
• skader på nervesystemet
• kreft

Gasser fra varmt arbeid kan blant annet medføre lungeødem som er en livstruende tilstand som oppstår som følge av påvirkning fra forskjellige gasser, spesielt nitrøse gasser og ozon (O₃). Typisk for lungeødem er at det etter noen timers symptomfritt intervall utvikler seg tungpustethet og skummende oppspytt. Etter en eksponering vil lungeødemet bli verre om arbeidstakeren anstrenger seg. Ved mistanke om påvirkning fra lungeskadelige gasser, skal arbeidstakeren derfor holde seg i absolutt ro (for eksempel ikke gå hjem fra arbeidet). Lege må kontaktes.

Det kan være tungt å puste gjennom filtre, spesielt ved langvarig arbeid. For økt komfort leveres derfor utstyr med vifter som blåser luft gjennom filteret. Viften kan f.eks. være festet til beltet eller sitte i hjelmen. Luften føres fram til ansiktet med et lite overtrykk. Det skal brukes spesielle filtre med høy kapasitet. Et slikt system virker bra så lenge viften leverer mer luft enn det bæreren bruker, også i den korte tiden han/hun trekker pusten. (Ved tungt arbeid kan det være opp til 5 liter pr. sekund).

Kopler man viften til en maske, vil eventuelle lekkasjer mellom hud og maske føre til at filtrert luft slipper ut (pga. overtrykk) – uten at forurenset luft trenger inn. Støvfiltrene kan bli tette uten at bruker merker det, slik at forurenset luft trekkes inn fra under maskekroppen. For å unngå dette er det krav til innebygd indikator/alarmsystem som signaliserer når filteret er i ferd med å bli tett.

Filtrene kan beskytte mot partikler, gasser og damper, eller en kombinasjon av disse. Motorassistert filtrerende åndedrettsvern har tildelt en beskyttelsesfaktor basert på tester av det totale produktet (batterivifteenhet og hodesett). For hodesett av helmasker og halvmasker er det tre beskyttelsesklasser: TM1x, TM2x og TM3x (x=filtertype), hvor TM3 gir høyest beskyttelse.

Motorassistert filtrerende åndedrettsvern kan kombineres med hjelm eller hette. De tre beskyttelsesklassene er TH1x, TH2x og TH3x (x=filtertype) (H: Hood/Helmet).

Se alltid informasjon fra leverandør uansett type eller og modell. Det er også viktig med egenkontroll av utstyret før bruk.

NB: Denne typen åndedrettsvern må ikke forveksles med luftforsynt åndedrettsvern som er koplet til kompressor. Ved bruk av motorassistert filtrerende åndedrettsvern er luftkvaliteten avhengig av at innsatt filter (partikkelfilter og/eller gass/dampfilter) er korrekt i forhold til forurensningen i arbeidsmiljøet som det skal beskytte mot.

Kilde: Arbeidstilsynet.